Analyse av selvvalgt Artikkel

USA trenger mobilitet igjen:

Artikkelen jeg analyserer er en selvstendig innlegg av redaktør og skribent i Stavanger Aftenblad, Fareed Zakaria. Teksten var publisert i avisen, Stavanger Aftenblad onsdag 16. November 2011.

Artikkel spalten handler om hvordan det voksende gapet mellom de rike og de fattige i De Forente Statene Av Amerika. Det blir snakt om deres de forskjellige partilinjene hva der vil gjør med dette, om de vil prøve å minske gapet eller la det være. Også hvordan folk rundt i USA snakker ut om dette, hvordan Europa har taklet dette og generelt om at ”postnummeret du fødes i, bør ikke avgjøre skjebnen din men altfor ofte skjer nettopp dette.”

Ett bilde av byen Camden i New Jersey. Her er det ikke mye sosial bevegelse oppover.

kilde: http://themostrequested.tv/wp-content/uploads/2011/10/camden_fatboy.jpg

Teksten er oppbygd med en innledning, midtdel og en avslutning. I innledningen starter han med ett utspill om at de siste meningsmålene i Washington post og ABC News avslører det faktum at det er ett gap og at det vokser. Deretter bygger han videre med å skrive om politikken i USA og deres meninger om dette om det bør gjøres noe med elle la det være. Og at det er den liberalistiske siden som reagerer mest på dette gapet. Det skrives også hvordan Amerika selv legger godt merke til dette. Og at det store magasinet Times Magazine har selv stilt spørsmålet ”kan du fremdeles bevege deg oppover i USA?” Og hvordan studier viser at det ikke er mulig på den måte som det var før i tiden.  Og at det er verre en det er i Europa.

I midtdelen handler det mer om studier og forskning på dette spørsmålet. Studier om at det er ofte de som er suksessfulle har allerede suksessfulle foreldre og familie, og dem som er i middelklassen. Så skriver han at disse resultatene ikke burde overraske oss. Det skrives om at europeiske land har investert mye i dette og prøvd å løse opp gapene kanskje fordi de er hjemsøkt av sin fortid med klassesamfunn. Han skrives også om sannsynligheten  at en som er oppvokst i ett fattig samfunn vil nok lide av feilernæring, barnesykdommer og en dårlig utdanning. Og at hemmeligheten er det faktum at USA investerer svært lite penger på d fattige og fokuserer mer på dem i middelklassen. Og  dette blir lagt merke til av hele befolkningen og det var til og med en student som selv sa ”postnummeret du fødes i, bør ikke avgjøre skjebnen din men altfor ofte skjer nettopp dette.

I avslutningen skriver hvor vanskelig det er for å takle disse inntektsforskjellene. Og at det hjelper ikke mye å bare øke litt på skatten til dem som tjener mer. Han sier også at lære av landene som gjør det bra, særlig i Nord Europa og Canada. Og at det som må til er å endre på ting slik som å få anstendige helsestasjoner og ernæring for barn, god offentlig utdannelse, høy kvalitet på infrastrukturen, inkludert bredbånds internett, for å knytte regioner og alle innbyggerne til markedsmulighetene, og en fleksibel og konkurransedyktig økonomi.  Han slutter med å si at av å gjøre slike ting så amerikanerne komme i bevegelse igjen.

Det er en veldig saklig artikkel og det går rett på sak. Han deler sitt syn veldig saklig. Han skriver hvordan dette problemet sliter på USA og dens fremtidige gang. Hvordan det kan endres og hvem som kan bli tydelige forbilder for å gjøre denne endringen. Teksten begynner også veldig bra, vi forstår men en gang hva teksten handler om, ved å se på bilde. Men overskriften kunne vært bedre.

Selv syns jeg at dette er meget negativt, og at det bør gjort noe med. Det er ikke noe enkelt å endre på. Men å ha den sjansen at dem som er vokst opp i ett fattig samfunn og i en fattig familie har lik sjanse som er oppvokst med rik familie og mye arv til å oppfylle sine drømmer sjansen til å få studert på like skoler og være likesidet. Jeg syns ikke at ting skal ha noe mening om hvilket klassesamfunn de er vokst opp i. Og slik som det viser Fareed skriver dette på er jeg enig på den meningen jeg får ut av teksten.

oppsummering spørsmål side 65.

8. Nynorsk og svensk likner på hverandre på grunn av at mange av ordene har A-endinger.

9. Dette er på grunn av at Sverige og Frankrike har hatt kontakt med hverandre i flere hundre år, og faktisk etter napoleonskrigene tok svenskene en franskmann til konge. Og har derfor fått mange låne ord fra Frankrike, mer en norsk har.

10. Norge var i union med Danmark i 400 år. Og på den tiden skrev de norske på dansk. noe som i løpet av  tiden etter union oppløsningen ble dansk skrivemåte gradvis fornorsket til det vi kaller bokmål idag.

12. Det vi nå kaller islandsk var en gang norsk. For mange hundre år siden dro de norske til Island og bosatte seg der. Og ble ikke påvirket av det danske som vi nordmenn når vi kom i union med Danmark. Islendingene idag lærer dansk på skolen og kan derfor forstå norsk ganske så godt.

14. standarisert riksmål. Som er som regel den svenske og danske talen vi hører på dansk og svensk tv. Det er den talemåten som er skriftlig. Dette er på grunn av at de har bare en skriftstype. Men i norge har vi både bokmål og nynorsk. vi kan si både jobbet og jobba, sola og solen.

oppsummering spørsmål side 52.

4. Det er smart å lære majoritets språket i landet man flytter til for å klare å kommunisere i landet. Og fordi det er en fordel når det kommer til å delta i aktivt i landets arbeid- og samfunnsliv.

5. I høymiddelalderen slo hanseatene seg ned i Norge og overtok kontrollen med norsk utrikshandel. Fr hanseatene stammer en rekke ord som plutselig, betale, ærlig, snekker, plagg, kort, grovt, simpelt, slakter, spiker, språk og redskap. Og ordene har blitt normale i det norske språk og er ikke noe fremmedord. De påvirket vår ord ved å snakke sitt språk og automatisk har vi norske lært oss disse ordene og de har blitt ord vi bruker flittig som våre egne.

6. På grunn av nett og tv har ungdommen og Norges befolkning begynt å tale engelsk i hverdagen. Og det er ikke bare forkortninger som lol og omg. Men alt fra running til shoes. Man blander inn alle slags ord og setninger i samtalene. Og er brukt masse. Det er tillig med grupper som snakke bare engelsk til hverandre. Og jeg selv bruker engelsk på alle måter.

Dagens ord

Defensiv av Morten 
Defensiv betyr derfor å trekke seg tilbake, eller å ikke være så veldig frampå.  Adekvat av Therese Hvis en sier at en lærer har et adekvat ordforråd, betyr det at lærerens ordforråd er fulldekkende og læreren kan det den snakker om.  

Altruisme av Kristoffer 
Altruisme er det motsatte av egoisme. En person som er altruistisk, er en person som er menneskekjærlig, uselvisk og ofte oppfordrende. Personen setter også ofte andres lykke fremfor dens egen.

 Forvandling av Thomas Han  
flere bruker ordet uten å egentlig vite hva det betyr. Forvandling betyr at noe blir helt anderledes enn det det en gang var. Foreksempel når en larve blir til en sommerfugl.  

Hermeneutikk av Mikal Ordet 
Hermeneutikk betyr å uttrykke eller uttale, å utlegge eller fo rklare, og å oversette eller fortolke. Med andre ord, ordet står for teorier som omhandler prosessen om å fortolke en tekst og å skape mening av denne.  

Offensiv av Ruben 
Å være offensiv betyr å angripe. Han satte ordet inn i enn sammenheng med en fotballkamp. Han forklarte at spilleren som løp mot mål var offensiv.  Defensiv av Morten Defensiv er et ord som blir mye brukt i sammenheng med fotball, og er det motsatte av offensiv. 

engelsk

Engelsk har vært ett viktig språk i mange hundre år. Det startet med at England har fått makt i forskjellige land og kolonisert dem i en lang periode. Og har tvunget innbyggerne til å lære språket. Land som India, USA, Australia og mye mer. Land som Australia, USA og New Zealand var nok bare fullt med urfolk og da har England sendt familier og arbeidere til å flytte bort dit, på denne måten har engelsk blitt ett dominerende språk i disse landene. India derimot var fullpakket med folk når England tok over og har bare omvendt språket, de snakke fremdeles engelsk i India. Men engelsk er også dominerende over hele verden,  på grunn av tv og musikk, har språket blitt ekstremt stort de siste 60 årene. Og det er vanskelig å komme seg rundt om kring hvis du bare vet ditt eget morsmål og ikke engelsk.

kebab norsk

kebab norsk er en slags type slang og dialekt, som er fullt med låne ord. Språket kommer fra multietniske miljøer. Og er en miks mellom standardnorsk og slang. Det er ofte forkortede ord slik at det er enklere å si. Mange sier at språket startet å komme fram på grunn av at  det var ofte utlendinger som slet med å snakke norsk og endret plass på verb og subjektet. Det er også vanlig å droppe småord, og det forsterker stakkato uttalen. Kebab norsk er det vi kaller en etnolekt. En etnolekt defineres som et blandings-
språk hvor et eller flere innvandrerspraak blandes med landets eget språk. Kebabnorsk benyttes i hovedsak av innvandrerungdom på Oslos østkant.

Eksempler:

schpaa = kult, bra, pen.
floser = penger
walla = lover, sverger
schmoo = pen
jacke =  ødelegge
garro = cigar
bahman = kompis

Jeg har ingen meninger om kebab norsk. Jeg kjenner ingen som snakker til det og er ikke vant til det. Det er ikke brukt på vestlandet så mye heller. Syns det er stilig slangspråk fullt med forskjellige med forskjellige bakgrunner.

debatt: Menn og kvinner. Mikal, Caroline og Kristoffer.

Deres debatt handlet om kvinner og menn, og hvem som er det beste kjønnet. Jeg la merke at alle prøvde å provosere hverandre. Det var spennende å se alle sine synspunkt og hva deres syn var på dette i denne tid og dag. Noen hadde litt mer konservative og gammeldagse syn på dette mens andre hadde mer feministiske syn på ting. Det var ett par gode argumenter men også mange dårlige. Og det var mange argumenter som var ukorrekte. Og noen ting som det at menn er bedre fysisk enn kvinner kom vi fram til. Men psykisk var høyt diskutert. Mitt syn må vel være at menn og kvinner er like gode og er like mye verdt.

Studieteknikker

Når jeg skal lære meg noe. Setter jeg ned og leser teksten. Noen ganger i stillhet andre ganger med musikk. Noen ganger hjelper det og lese det opp høyt for seg selv andre ganger synger jeg det ut for å klare å underholde meg selv mens jeg prøver å lære noe jeg ikke har så mye interesse i. Men noen ganger er det best å lese det inni seg i stillhet. Jeg blir veldig fort distrahert når jeg leser om noe som ikke er interessant for meg. Og hvis jeg vil lære noe er det greit å finne bøker om det emne jeg vil lære. Det å repetere stoffet hjelper også mye, det er en av de beste studieteknikkene det er å bruke. Så det og pugge stoffet er nødvendig. Det endrer seg fra person til person hvordan man lærer det best. Gjelder også hvilket humør du er i. Og hvor du er. Som hvis man er hjemme har man sjansen til å sitte helt stille uten noen distraheringer. Mens på skolen er det som oftest mange lyder, noen som snakker eller bilene som suser forbi klasserommet. Og det er i slike tider det greit å ha musikk å høre på for å få vekk lyden av de distraherende bilene eller samtalene. Det gjelder jo også om man blir distrahert av musikken også eller ikke. Jeg blir ikke distrahert av musikk på skolen men hjemme er det enkelt å bare synge med og ikke tenke på det man skal høre til å lære. Noen andre studieteknikker jeg har er det å finne den plasser du liker best å lese. Et rom uten tv eller data er ett perfekt rom til å øve i. Der det er helt stille og ingen distraheringer. Og ett rom med en komfortabel plass å sitte og lese. Og virkelig klare å lære stoffet.

Ellers kan jeg søke på nettet og finne sider som Store Norges Leksikon eller Wikipedia, som er de sidene jeg brukes som oftest hvis jeg ikke finner noe annet med mer korrekte svar. Jeg stoler på disse kildene. Det er ikke alle som stoler på Wikipedia siden de mener at informasjonen kan endres. Men den kan ikke endres helt til du arbeider for Wikipedia  Hvis du ønsker å endre på noe så må det bli dobbeltsjekket av en profesjonell Wikipedia medlem. Og det er ikke ofte jeg har sett noen feil på Wikipedia. Jeg synes også at Store Norges Leksikon er å stole på. Den er en profesjonell side som har fått det meste av sin informasjon fra bøker og har arbeidere for dem til å inne ekte informasjon med det du leter etter. Men hvis det er andre sider jeg finner så kan jeg ser på layouten og se om den ser bra ut eller om den er laget av en som kjeder seg og ville lage noe tull. eller sider som Ikkepedia. Så det å undersøke om kildene er ekte og bra kilder er en nødvendig ting å gjøre hvis jeg skal gjøre en oppgave eller øve til en prøve.

Susanna E. Eriksen

Susanna E. Eriksen er en jente fra Sandnes. Susanna er en klok, akkurat passe tykk jente, i sin beste alder. Hun har blondt hår og naturlig fall. Susanna er person som går fra negativ og positiv hele tiden. Noen beskriver henne som en positiv person som prøver å gjøre det beste ut av alt. Mens for noen andre er hun en som ser negativt på alt og hater alt som assosierer med skole og hennes jobb. For dem som kjenner henne vet at skole er noe hun aldri har likt og har bare ønsket å bli ferdig med grunnskole og videregående. Og dra ut i verden å oppfylle drømmer. Og hvis det er noe hun er, er det ett drømme menneske. Hun lever i en egen drømme verden, hun har alltid vært det og hun nok kommer alltid til å være det. Hun har ett nært forhold til musikk og noen ganger kan hun ikke stoppe å snakke om det. Musikk er noe av det mest personlige for henne. En dag med gitar og sang er den perfekte dagen i hennes øyne. Men hun har også andre interesser. Hun liker kunst, fotografi, arkitektur, historie, lese, se filmer, filme og være klistret til dataskjermen. Hun er en rotekopp og en latsabb. Hun liker orden men liker ikke å rydde, som er en rar kombinasjon. Hun er uforsiktig og bekymringsløs. Men sist og ikke minst er hun seg selv.