engelsk

Engelsk har vært ett viktig språk i mange hundre år. Det startet med at England har fått makt i forskjellige land og kolonisert dem i en lang periode. Og har tvunget innbyggerne til å lære språket. Land som India, USA, Australia og mye mer. Land som Australia, USA og New Zealand var nok bare fullt med urfolk og da har England sendt familier og arbeidere til å flytte bort dit, på denne måten har engelsk blitt ett dominerende språk i disse landene. India derimot var fullpakket med folk når England tok over og har bare omvendt språket, de snakke fremdeles engelsk i India. Men engelsk er også dominerende over hele verden,  på grunn av tv og musikk, har språket blitt ekstremt stort de siste 60 årene. Og det er vanskelig å komme seg rundt om kring hvis du bare vet ditt eget morsmål og ikke engelsk.

kebab norsk

kebab norsk er en slags type slang og dialekt, som er fullt med låne ord. Språket kommer fra multietniske miljøer. Og er en miks mellom standardnorsk og slang. Det er ofte forkortede ord slik at det er enklere å si. Mange sier at språket startet å komme fram på grunn av at  det var ofte utlendinger som slet med å snakke norsk og endret plass på verb og subjektet. Det er også vanlig å droppe småord, og det forsterker stakkato uttalen. Kebab norsk er det vi kaller en etnolekt. En etnolekt defineres som et blandings-
språk hvor et eller flere innvandrerspraak blandes med landets eget språk. Kebabnorsk benyttes i hovedsak av innvandrerungdom på Oslos østkant.

Eksempler:

schpaa = kult, bra, pen.
floser = penger
walla = lover, sverger
schmoo = pen
jacke =  ødelegge
garro = cigar
bahman = kompis

Jeg har ingen meninger om kebab norsk. Jeg kjenner ingen som snakker til det og er ikke vant til det. Det er ikke brukt på vestlandet så mye heller. Syns det er stilig slangspråk fullt med forskjellige med forskjellige bakgrunner.

debatt: Menn og kvinner. Mikal, Caroline og Kristoffer.

Deres debatt handlet om kvinner og menn, og hvem som er det beste kjønnet. Jeg la merke at alle prøvde å provosere hverandre. Det var spennende å se alle sine synspunkt og hva deres syn var på dette i denne tid og dag. Noen hadde litt mer konservative og gammeldagse syn på dette mens andre hadde mer feministiske syn på ting. Det var ett par gode argumenter men også mange dårlige. Og det var mange argumenter som var ukorrekte. Og noen ting som det at menn er bedre fysisk enn kvinner kom vi fram til. Men psykisk var høyt diskutert. Mitt syn må vel være at menn og kvinner er like gode og er like mye verdt.

Studieteknikker

Når jeg skal lære meg noe. Setter jeg ned og leser teksten. Noen ganger i stillhet andre ganger med musikk. Noen ganger hjelper det og lese det opp høyt for seg selv andre ganger synger jeg det ut for å klare å underholde meg selv mens jeg prøver å lære noe jeg ikke har så mye interesse i. Men noen ganger er det best å lese det inni seg i stillhet. Jeg blir veldig fort distrahert når jeg leser om noe som ikke er interessant for meg. Og hvis jeg vil lære noe er det greit å finne bøker om det emne jeg vil lære. Det å repetere stoffet hjelper også mye, det er en av de beste studieteknikkene det er å bruke. Så det og pugge stoffet er nødvendig. Det endrer seg fra person til person hvordan man lærer det best. Gjelder også hvilket humør du er i. Og hvor du er. Som hvis man er hjemme har man sjansen til å sitte helt stille uten noen distraheringer. Mens på skolen er det som oftest mange lyder, noen som snakker eller bilene som suser forbi klasserommet. Og det er i slike tider det greit å ha musikk å høre på for å få vekk lyden av de distraherende bilene eller samtalene. Det gjelder jo også om man blir distrahert av musikken også eller ikke. Jeg blir ikke distrahert av musikk på skolen men hjemme er det enkelt å bare synge med og ikke tenke på det man skal høre til å lære. Noen andre studieteknikker jeg har er det å finne den plasser du liker best å lese. Et rom uten tv eller data er ett perfekt rom til å øve i. Der det er helt stille og ingen distraheringer. Og ett rom med en komfortabel plass å sitte og lese. Og virkelig klare å lære stoffet.

Ellers kan jeg søke på nettet og finne sider som Store Norges Leksikon eller Wikipedia, som er de sidene jeg brukes som oftest hvis jeg ikke finner noe annet med mer korrekte svar. Jeg stoler på disse kildene. Det er ikke alle som stoler på Wikipedia siden de mener at informasjonen kan endres. Men den kan ikke endres helt til du arbeider for Wikipedia  Hvis du ønsker å endre på noe så må det bli dobbeltsjekket av en profesjonell Wikipedia medlem. Og det er ikke ofte jeg har sett noen feil på Wikipedia. Jeg synes også at Store Norges Leksikon er å stole på. Den er en profesjonell side som har fått det meste av sin informasjon fra bøker og har arbeidere for dem til å inne ekte informasjon med det du leter etter. Men hvis det er andre sider jeg finner så kan jeg ser på layouten og se om den ser bra ut eller om den er laget av en som kjeder seg og ville lage noe tull. eller sider som Ikkepedia. Så det å undersøke om kildene er ekte og bra kilder er en nødvendig ting å gjøre hvis jeg skal gjøre en oppgave eller øve til en prøve.