TINE.NO

Bakgrunnen på Tines hjemmeside er kritthvit. Hvit gir konnotasjoner til renhet. Fargen kan derfor være et bevist valg fra Tines side for å gi kunden et underbevist inntrykk av at Tine selger rene produkter som er så lite behandlet som mulig og inneholder få tilsetningsstoffer.

De få fargene som stikker seg frem på hjemmesiden er i høyest grad rød, også fargen blå spiller inn. Med dette gir Tine et tydeligere inntrykk av dem som en bedrift som produserer norske varer.

En liten serie med bilder fra siden viser et svart hvit foto av en eldre mann med en spade i et naturområde. De to andre bildene viser kuer og en gård omringet av et grønt og fargerikt landskap. 

Bilder som dette kan igjen gi inntrykk av Tine som en veldig ”ren” produsent. En kunde kan lett oppfatte  at meieriproduktene fra tine kommer fra gode gårder.

Mannen med spaden ser ut som en som ikke har problemer med å ”ta i et tak”. Bilde kan oppfattes som veldig positivt fordi dette gir inntrykk av Tine som en hardtarbeidende bedrift som gjør alt for å levere de beste produktene. 

Lerum

Når jeg ser på Lerum sin nettside. Ser jeg en rød og hvit side. Noe som kan gå igjen fra logoen. Men rød er også ett veldig smart bruk av farge for Lerum også. Fargen rød og hvit er to friske farger uten å være for sterke, de er beroligende og er også to farger i det norske flagget. De med de nordlige fargene gjør produktet mer norsk og hjemlig. Det er også fargene til fruktene av de best selgende produktene Lerum bruker. Det er også bilder av gode saftige friske frukter. Det gir ett godt bilde for Lerums produkter, det virker som gode friske frukter som er ny plukket. Og dette passer til deres slagord ”ekte vare smaker best.”

Det er også bilder av produkter og en pris, som viser at de er gode til hva de gjør og viser litt oversikt over produktene. Det også ett gammelt bilde av to mennesker som poserer sammen, under bildet står det ”kvalitet gjennom fire generasjoner.” Noe som får de til å virke som en god gammelt merke, som har gode produkter som har vart lenge. Med tradisjonelle oppskrifter arvet fra familie.

På nettsiden er det også en liten snutt av en reklame til Lerum. I denne videoen viser de generasjonene som har vært i sogn. Der de viser ungdommer og eldre forente. Frisk frukt, sommer og sol, og glede. En meget koselig video som viser sogn på sine beste sider de siste fire generasjonene.


Nettsiden i seg selv, er en koselig side for Lerum. Det virker som den selger gode friske produkter fra de beste fruktene i landet. Og virker som en bedrift som bringer Norge sammen med syltetøy og saft.

Analyse av selvvalgt Artikkel

USA trenger mobilitet igjen:

Artikkelen jeg analyserer er en selvstendig innlegg av redaktør og skribent i Stavanger Aftenblad, Fareed Zakaria. Teksten var publisert i avisen, Stavanger Aftenblad onsdag 16. November 2011.

Artikkel spalten handler om hvordan det voksende gapet mellom de rike og de fattige i De Forente Statene Av Amerika. Det blir snakt om deres de forskjellige partilinjene hva der vil gjør med dette, om de vil prøve å minske gapet eller la det være. Også hvordan folk rundt i USA snakker ut om dette, hvordan Europa har taklet dette og generelt om at ”postnummeret du fødes i, bør ikke avgjøre skjebnen din men altfor ofte skjer nettopp dette.”

Ett bilde av byen Camden i New Jersey. Her er det ikke mye sosial bevegelse oppover.

kilde: http://themostrequested.tv/wp-content/uploads/2011/10/camden_fatboy.jpg

Teksten er oppbygd med en innledning, midtdel og en avslutning. I innledningen starter han med ett utspill om at de siste meningsmålene i Washington post og ABC News avslører det faktum at det er ett gap og at det vokser. Deretter bygger han videre med å skrive om politikken i USA og deres meninger om dette om det bør gjøres noe med elle la det være. Og at det er den liberalistiske siden som reagerer mest på dette gapet. Det skrives også hvordan Amerika selv legger godt merke til dette. Og at det store magasinet Times Magazine har selv stilt spørsmålet ”kan du fremdeles bevege deg oppover i USA?” Og hvordan studier viser at det ikke er mulig på den måte som det var før i tiden.  Og at det er verre en det er i Europa.

I midtdelen handler det mer om studier og forskning på dette spørsmålet. Studier om at det er ofte de som er suksessfulle har allerede suksessfulle foreldre og familie, og dem som er i middelklassen. Så skriver han at disse resultatene ikke burde overraske oss. Det skrives om at europeiske land har investert mye i dette og prøvd å løse opp gapene kanskje fordi de er hjemsøkt av sin fortid med klassesamfunn. Han skrives også om sannsynligheten  at en som er oppvokst i ett fattig samfunn vil nok lide av feilernæring, barnesykdommer og en dårlig utdanning. Og at hemmeligheten er det faktum at USA investerer svært lite penger på d fattige og fokuserer mer på dem i middelklassen. Og  dette blir lagt merke til av hele befolkningen og det var til og med en student som selv sa ”postnummeret du fødes i, bør ikke avgjøre skjebnen din men altfor ofte skjer nettopp dette.

I avslutningen skriver hvor vanskelig det er for å takle disse inntektsforskjellene. Og at det hjelper ikke mye å bare øke litt på skatten til dem som tjener mer. Han sier også at lære av landene som gjør det bra, særlig i Nord Europa og Canada. Og at det som må til er å endre på ting slik som å få anstendige helsestasjoner og ernæring for barn, god offentlig utdannelse, høy kvalitet på infrastrukturen, inkludert bredbånds internett, for å knytte regioner og alle innbyggerne til markedsmulighetene, og en fleksibel og konkurransedyktig økonomi.  Han slutter med å si at av å gjøre slike ting så amerikanerne komme i bevegelse igjen.

Det er en veldig saklig artikkel og det går rett på sak. Han deler sitt syn veldig saklig. Han skriver hvordan dette problemet sliter på USA og dens fremtidige gang. Hvordan det kan endres og hvem som kan bli tydelige forbilder for å gjøre denne endringen. Teksten begynner også veldig bra, vi forstår men en gang hva teksten handler om, ved å se på bilde. Men overskriften kunne vært bedre.

Selv syns jeg at dette er meget negativt, og at det bør gjort noe med. Det er ikke noe enkelt å endre på. Men å ha den sjansen at dem som er vokst opp i ett fattig samfunn og i en fattig familie har lik sjanse som er oppvokst med rik familie og mye arv til å oppfylle sine drømmer sjansen til å få studert på like skoler og være likesidet. Jeg syns ikke at ting skal ha noe mening om hvilket klassesamfunn de er vokst opp i. Og slik som det viser Fareed skriver dette på er jeg enig på den meningen jeg får ut av teksten.

oppsummering spørsmål side 65.

8. Nynorsk og svensk likner på hverandre på grunn av at mange av ordene har A-endinger.

9. Dette er på grunn av at Sverige og Frankrike har hatt kontakt med hverandre i flere hundre år, og faktisk etter napoleonskrigene tok svenskene en franskmann til konge. Og har derfor fått mange låne ord fra Frankrike, mer en norsk har.

10. Norge var i union med Danmark i 400 år. Og på den tiden skrev de norske på dansk. noe som i løpet av  tiden etter union oppløsningen ble dansk skrivemåte gradvis fornorsket til det vi kaller bokmål idag.

12. Det vi nå kaller islandsk var en gang norsk. For mange hundre år siden dro de norske til Island og bosatte seg der. Og ble ikke påvirket av det danske som vi nordmenn når vi kom i union med Danmark. Islendingene idag lærer dansk på skolen og kan derfor forstå norsk ganske så godt.

14. standarisert riksmål. Som er som regel den svenske og danske talen vi hører på dansk og svensk tv. Det er den talemåten som er skriftlig. Dette er på grunn av at de har bare en skriftstype. Men i norge har vi både bokmål og nynorsk. vi kan si både jobbet og jobba, sola og solen.

oppsummering spørsmål side 52.

4. Det er smart å lære majoritets språket i landet man flytter til for å klare å kommunisere i landet. Og fordi det er en fordel når det kommer til å delta i aktivt i landets arbeid- og samfunnsliv.

5. I høymiddelalderen slo hanseatene seg ned i Norge og overtok kontrollen med norsk utrikshandel. Fr hanseatene stammer en rekke ord som plutselig, betale, ærlig, snekker, plagg, kort, grovt, simpelt, slakter, spiker, språk og redskap. Og ordene har blitt normale i det norske språk og er ikke noe fremmedord. De påvirket vår ord ved å snakke sitt språk og automatisk har vi norske lært oss disse ordene og de har blitt ord vi bruker flittig som våre egne.

6. På grunn av nett og tv har ungdommen og Norges befolkning begynt å tale engelsk i hverdagen. Og det er ikke bare forkortninger som lol og omg. Men alt fra running til shoes. Man blander inn alle slags ord og setninger i samtalene. Og er brukt masse. Det er tillig med grupper som snakke bare engelsk til hverandre. Og jeg selv bruker engelsk på alle måter.

Dagens ord

Defensiv av Morten 
Defensiv betyr derfor å trekke seg tilbake, eller å ikke være så veldig frampå.  Adekvat av Therese Hvis en sier at en lærer har et adekvat ordforråd, betyr det at lærerens ordforråd er fulldekkende og læreren kan det den snakker om.  

Altruisme av Kristoffer 
Altruisme er det motsatte av egoisme. En person som er altruistisk, er en person som er menneskekjærlig, uselvisk og ofte oppfordrende. Personen setter også ofte andres lykke fremfor dens egen.

 Forvandling av Thomas Han  
flere bruker ordet uten å egentlig vite hva det betyr. Forvandling betyr at noe blir helt anderledes enn det det en gang var. Foreksempel når en larve blir til en sommerfugl.  

Hermeneutikk av Mikal Ordet 
Hermeneutikk betyr å uttrykke eller uttale, å utlegge eller fo rklare, og å oversette eller fortolke. Med andre ord, ordet står for teorier som omhandler prosessen om å fortolke en tekst og å skape mening av denne.  

Offensiv av Ruben 
Å være offensiv betyr å angripe. Han satte ordet inn i enn sammenheng med en fotballkamp. Han forklarte at spilleren som løp mot mål var offensiv.  Defensiv av Morten Defensiv er et ord som blir mye brukt i sammenheng med fotball, og er det motsatte av offensiv. 

engelsk

Engelsk har vært ett viktig språk i mange hundre år. Det startet med at England har fått makt i forskjellige land og kolonisert dem i en lang periode. Og har tvunget innbyggerne til å lære språket. Land som India, USA, Australia og mye mer. Land som Australia, USA og New Zealand var nok bare fullt med urfolk og da har England sendt familier og arbeidere til å flytte bort dit, på denne måten har engelsk blitt ett dominerende språk i disse landene. India derimot var fullpakket med folk når England tok over og har bare omvendt språket, de snakke fremdeles engelsk i India. Men engelsk er også dominerende over hele verden,  på grunn av tv og musikk, har språket blitt ekstremt stort de siste 60 årene. Og det er vanskelig å komme seg rundt om kring hvis du bare vet ditt eget morsmål og ikke engelsk.