USA trenger mobilitet igjen:
Artikkelen jeg analyserer er en selvstendig innlegg av redaktør og skribent i Stavanger Aftenblad, Fareed Zakaria. Teksten var publisert i avisen, Stavanger Aftenblad onsdag 16. November 2011.
Artikkel spalten handler om hvordan det voksende gapet mellom de rike og de fattige i De Forente Statene Av Amerika. Det blir snakt om deres de forskjellige partilinjene hva der vil gjør med dette, om de vil prøve å minske gapet eller la det være. Også hvordan folk rundt i USA snakker ut om dette, hvordan Europa har taklet dette og generelt om at ”postnummeret du fødes i, bør ikke avgjøre skjebnen din men altfor ofte skjer nettopp dette.”
Ett bilde av byen Camden i New Jersey. Her er det ikke mye sosial bevegelse oppover.
kilde: http://themostrequested.tv/wp-content/uploads/2011/10/camden_fatboy.jpg
Teksten er oppbygd med en innledning, midtdel og en avslutning. I innledningen starter han med ett utspill om at de siste meningsmålene i Washington post og ABC News avslører det faktum at det er ett gap og at det vokser. Deretter bygger han videre med å skrive om politikken i USA og deres meninger om dette om det bør gjøres noe med elle la det være. Og at det er den liberalistiske siden som reagerer mest på dette gapet. Det skrives også hvordan Amerika selv legger godt merke til dette. Og at det store magasinet Times Magazine har selv stilt spørsmålet ”kan du fremdeles bevege deg oppover i USA?” Og hvordan studier viser at det ikke er mulig på den måte som det var før i tiden. Og at det er verre en det er i Europa.
I midtdelen handler det mer om studier og forskning på dette spørsmålet. Studier om at det er ofte de som er suksessfulle har allerede suksessfulle foreldre og familie, og dem som er i middelklassen. Så skriver han at disse resultatene ikke burde overraske oss. Det skrives om at europeiske land har investert mye i dette og prøvd å løse opp gapene kanskje fordi de er hjemsøkt av sin fortid med klassesamfunn. Han skrives også om sannsynligheten at en som er oppvokst i ett fattig samfunn vil nok lide av feilernæring, barnesykdommer og en dårlig utdanning. Og at hemmeligheten er det faktum at USA investerer svært lite penger på d fattige og fokuserer mer på dem i middelklassen. Og dette blir lagt merke til av hele befolkningen og det var til og med en student som selv sa ”postnummeret du fødes i, bør ikke avgjøre skjebnen din men altfor ofte skjer nettopp dette.
I avslutningen skriver hvor vanskelig det er for å takle disse inntektsforskjellene. Og at det hjelper ikke mye å bare øke litt på skatten til dem som tjener mer. Han sier også at lære av landene som gjør det bra, særlig i Nord Europa og Canada. Og at det som må til er å endre på ting slik som å få anstendige helsestasjoner og ernæring for barn, god offentlig utdannelse, høy kvalitet på infrastrukturen, inkludert bredbånds internett, for å knytte regioner og alle innbyggerne til markedsmulighetene, og en fleksibel og konkurransedyktig økonomi. Han slutter med å si at av å gjøre slike ting så amerikanerne komme i bevegelse igjen.
Det er en veldig saklig artikkel og det går rett på sak. Han deler sitt syn veldig saklig. Han skriver hvordan dette problemet sliter på USA og dens fremtidige gang. Hvordan det kan endres og hvem som kan bli tydelige forbilder for å gjøre denne endringen. Teksten begynner også veldig bra, vi forstår men en gang hva teksten handler om, ved å se på bilde. Men overskriften kunne vært bedre.
Selv syns jeg at dette er meget negativt, og at det bør gjort noe med. Det er ikke noe enkelt å endre på. Men å ha den sjansen at dem som er vokst opp i ett fattig samfunn og i en fattig familie har lik sjanse som er oppvokst med rik familie og mye arv til å oppfylle sine drømmer sjansen til å få studert på like skoler og være likesidet. Jeg syns ikke at ting skal ha noe mening om hvilket klassesamfunn de er vokst opp i. Og slik som det viser Fareed skriver dette på er jeg enig på den meningen jeg får ut av teksten.